Her kan du lese høringsuttalelsen fra Gårdeierforeningen til planforslag for områderegulering Lagmannsholmen som hadde høringsfrist i august:
Overordnede prinsipper
Lagmannsholmen er en unik mulighet til å forsterke byens kjerne; området må planlegges som et supplement til Kvadraturen, ikke som et nytt bysentrum. Dette er også i tråd med tidligere innspill fra oss.
Områdereguleringen må sikre:
- Arealer for publikumsrettet aktivitet langs sjøfront, kanal og sentrale byrom.
- En tydelig fysisk og funksjonell kobling til Kvadraturen, inkludert løsninger som reduserer mulig barrierevirkning av Vestre Strandgate og ny havnegate.
- Høy fleksibilitet i reguleringsbestemmelsene for å kunne tilpasse utviklingen av området til markedsutvikling, behov og etterspørsel over tid.
Funksjonsinnhold: Næring, opplevelse og kompetansearbeidsplasser
Utviklingen av Lagmannsholmen er en unik mulighet for Kristiansand til å skape en ny, helhetlig bydel som ikke bare bygger ut areal, men som tilfører byen identitet, attraksjonskraft og fremtidig verdiskaping. Derfor er det viktig at vi har en visjon for hva området skal være – for byen, regionen og landsdelen – og hvilken rolle det skal spille i vår langsiktige utvikling.
- Hvilke næringer skal vi satse på i Kristiansand, og hva skal vi leve av i fremtiden?
- Hvordan kan Lagmannsholmen bli et senter for fremtidsrettede, kunnskapsbaserte og kreative næringer som styrker hele regionen?
- Hvordan kan området bidra til å løfte Kristiansands posisjon som regionhovedstad for kultur, opplevelser, kurs og konferanser?
Vi anbefaler prioritering av næringer som:
- Opplevelse, kultur, konferanse og kunnskapsbaserte virksomheter – næringer som løfter byens attraktivitet.
- Offentlig og privat tjenesteyting med høy besøksfrekvens.
- Servicetilbud som støtter både beboere, ansatte og besøkende i området (f.eks. apotek, serveringssteder, barnehage, aktivitetshus, treningssenter mv).
Lagmannsholmen skal utvikles over tid. Vi mener derfor at det bør åpnes opp for potensiell ny fremtidig lokalisering av universitet med tilhørende studentboliger i området. En fremtidig ny lokalisering av universitetet på Lagmannsholmen vil tilføre daglig aktivitet og kritisk masse av mennesker som styrker eksisterende handels- og kulturliv i Kvadraturen. Lagmannsholmen ligger tett på Kilden, Kunstsilo, Kanalbyen og Odderøya – en klynge av kultur- og opplevelsesarenaer. Universitetsmiljø med fag innen kunst, teknologi, innovasjon og samfunnsvitenskap vil kunne samarbeide enda tettere med disse institusjonene om prosjekter, arrangement og forskning.
Når vi ser dette i et langsiktig perspektiv bør det etter vår mening også kunne åpnes opp for etablering av ny grunnskole for sentrum på Lagmannsholmen.
Bruk av første etasje – innspill punkt 2.1.2, fellesbestemmelser for hele planområdet:Dersom vi skal lykkes med å skape levende byrom og gode møteplasser med bærekraftig utadrettet aktivitet i første etasje på Lagmannsholmen, mener vi at det er viktig å se området under ett. Det må i områdereguleringen (og senere detaljreguleres) defineres og avsettes områder som skal utvikles som byrom og møteplasser på gateplan. Det er ikke hensiktsmessig å ha gjennomgående krav til at det skal være utadrettet virksomhet i første etasje i hele området.
Vi mener det bør kunne tillates bolig i første etasje, forutsatt at man får til en god regulering (les: lokalisering) av de områdene som skal utvikles til gode møteplasser og byrom med næring i første etasje.
MOBILITET, LOGISTIKK OG PARKERING
Vi merker oss at planforslaget prioriterer gåing, sykling og kollektiv og støtter dette, men understreker at tilstrekkelig kapasitet under bakken må tilrettelegges for å oppnå ønsket bilfritt byliv i overflaten.
Bilfritt gateplan – med logistikk under bakken: Et sammenhengende underjordisk anlegg for parkering og varelevering som betjener hele Lagmannsholmen er nøkkelen til å lykkes med bilfrie gater.
En sammenhengende underjordisk infrastruktur for både parkering og varelevering må ha inn- og utkjøring i hver sin ende for god trafikkflyt og logistikk i området.
Fleksibel parkering under bakken er derfor riktig grep i et byutviklingsperspektiv: det frigjør gateplan til byliv og trygg mobilitet, samtidig som anlegg kan transformerestil andre formål dersom behovet endrer seg over tid – et poeng også internasjonal litteratur om ombruk av parkeringsanlegg underbygger.
Parkeringsnorm: Dagens foreslåtte norm (0,5 for bolig og 0,3/100 m² for kontor/forretning) er for lav for å tiltrekke større kontorarbeidsplasser og for å muliggjøre varierte boligtyper. Vi anbefaler en justert og differensiert norm, og at mest mulig kapasitet legges under bakken. Dette er avgjørende for prosjektøkonomi og gjennomføring.
Kristiansand er regionhovedstad med pendlere fra hele landsdelen. For å være attraktiv for kompetansearbeidsplasser må sentrum med Lagmannsholmen kunne tilby forutsigbar tilgjengelighet på tvers av livsfaser og bo-/reisevaner. Reisevaneundersøkelser viser at bil fortsatt fyller en viktig funksjon for deler av arbeidsstyrken, særlig for hushold med logistikk- og omsorgsoppgaver. Et balansert parkeringsopplegg for kontor- og næringsarealer er derfor et viktig supplement til kollektiv, sykkel og gange.
Med dagens elbilandel er privat bilbruk i sentrum først og fremst et spørsmål om areal og logistikk.
Forskning viser at parkering er et sentralt virkemiddel for arealeffektiv og attraktiv byutvikling, fordi pris og tilgjengelighet påvirker både reisemiddelvalg og arealbruk. Derfor må parkeringspolitikken på Lagmannsholmen behandle biltrafikken som et areal- og kapasitetsproblem – og løses gjennom parkerings- og varelogistikk under bakken for å sikre et bilfritt og levende gateplan i overflaten, med mulighet for senere omstilling av parkeringsareal ved endrede behov.
Samtidig må Kristiansand som regionhovedstad ha en parkeringsdekning for kontor som reflekterer et reelt regionalt arbeidsmarked og ulike livsfaser, slik at sentrum oppleves tilgjengelig for bedrifter og arbeidstakere. I lys av dette anbefaler vi å kalibrere normen for kontorparkering på Lagmannsholmen – fra foreslåtte 0,2 plasser per 100 m² (≈ 1 plass/24-25 arbeidsplasser[1]) – til et nivå som fortsatt prioriterer miljø og byliv, men som ikke undergraver konkurransekraften for større kontorarbeidsplasser i sentrum.
Vi mener at det bør være en maksnorm på minimum 1 parkeringsplass per 100m2, i tråd med hva som er vedtatt i regional plan for bolig, areal og transport i Kristiansandsregionen[2]. Forslag om maksimalt 0,2 biloppstillingsplasser pr. boenhet vil få direkte innvirkning på hvilke type og størrelse boliger det er mulig å realisere i området. Normen for bolig må justeres opp til 0,7 per boenhet.
Bildelingsordninger: Vi støtter tilrettelegging for bildelingsløsninger, men dette må komme i tillegg til – ikke som erstatning for – et tilstrekkelig antall parkeringsplasser. Erfaring viser at bildeling kan supplere, men ikke dekke, behovet for både besøkende, kontorbrukere og beboere i et område som Lagmannsholmen.
Blå kollektivtrafikk og korttidsparkering for fritidsbåter: Det må etableres korttidsplasser for fritidsbåter i tilknytning til Lagmannsholmen, for å stimulere til sjøbasert småskala besøks- og handelsaktivitet.
PARKSTRUKTUR, BYROM OG ARRANGEMENT
Vi er positive til å vurdere alternative parkdrag, men støtter primært konseptet med en Central Park som sentralt byrom og sosial møteplass.
Parken må være en helårspark med fasiliteter for både kulturarrangementer, idrett, lek og rekreasjon – f.eks. konsertarena, messeområde, rulleskibane, lekeplasser og overbygde soner for bruk i vinterhalvåret.
Parkeringsløsning under parken må være en absolutt forutsetning, slik at parkens areal også fungerer som lokk over sentral infrastruktur for hele området. Besøksintensive virksomheter som for eksempel hotellet i Caledonien-kvartalet er helt avhengig av å ha tilstrekkelig med parkering og kundeadkomst. Parkering på gateplan utenfor hotellet kan ikke reguleres til park med mindre arealet erstattes under bakken.
Krav til felles uteoppholdsarealer – innspill punkt 2.1.4, fellesbestemmelser for hele planområdet: En Central Park må kunne benyttes til kommersielle aktiviteter for kortere eller lengre perioder. Dette være seg festivaler, marked, konferanse, konserter mv. Det må utarbeides egne bestemmelser for bruken som gjør at parken kan benyttes til å styrke/bygge opp om eksisterende lokalt næringsliv.
Prinsippet om en Central Park må være førende, men det må være rom for å gjøre justeringer og tilpasninger å grenser og utforming i detaljplanleggingen.
HØYDER
Vi støtter forslaget om større høyder mot Caledonien-kvartalet (7 etasjer på «Containerplassen») kombinert med en ellers moderat høydeprofil (5 etasjer med tilbaketrukket 6. etasje). Dette gir rom for tilstrekkelig utnyttelse og økonomisk bærekraft i prosjektet, uten at det går på bekostning av byroms kvalitet eller siktlinjer.
TRINNVIS UTBYGGING OG EIERSKAP
Fleksibilitet som nøkkel til suksess: Utbyggingen av Lagmannsholmen bør skje trinnvis, med rom for å justere både tempo, funksjoner og utforming underveis. Marked, behov og
teknologiske løsninger vil endre seg over tid, og reguleringsbestemmelsene må derfor være dynamiske nok til å tillate tilpasninger uten omfattende omregulering. Erfaring viser at for rigide planer i langsiktige prosjekter kan hemme både gjennomføring, attraktivitet og lønnsomhet.
Helhetlige infrastrukturløsninger: det bør etableres et eget infrastrukturselskap med ansvar for regulering, områdeutveksling og utvikling av fellesfunksjoner som underjordisk parkering, teknisk infrastruktur, byrom, blågrønne forbindelser og varelogistikk. Selskapet må ha høy kompetanse på byutvikling for å sikre helhetlige, funksjonelle og estetisk gode løsninger som fungerer på tvers av byggetrinn og eiere.
Lokalt eierskap og forankring: Ved å dele prosjektet inn i mindre delfelt som kan selges eller utvikles i samarbeid med aktører med lokal tilknytning, styrkes både eierskapsfølelse, stedstilpasning og kvalitet i drift over tid. Lokale eiere har ofte bedre forståelse for markedet, byens identitet og behovene til de som bor og arbeider i området.
Langsiktig perspektiv: Et trinnvis utbyggingsløp kombinert med en robust eierskapsmodell gir mulighet til å teste og tilpasse løsninger i takt med befolkningsvekst, næringsutvikling og endrede mobilitetsmønstre. Målet bør være at Lagmannsholmen utvikles som en helintegrert bydel som styrker og utfyller resten av Kristiansand sentrum – ikke som en konkurrent, men som en naturlig forlengelse av bykjernen.
[1] I et moderne kontorbygg med kontorlandskap er det norm at man skal ha et arealbruk på ca. 20m2 pr. arbeidsplass. Foreslått 0,3 pr. 100 m2 vil gi 1 parkeringsplass pr. 16-17 ansatte.
[2] Vedtatt i regional plan: 1 parkeringsplass per 100m2 for næringsareal som kontor, kjøpesenter, forretning, tjenesteyting i Kvadraturen.