I 2. gangs høring områderegulering Lagmannsholmen peker Gårdeierforeningen på viktigheten av investere i kvaliteten som trengs for å gjøre det attraktivt for boligkjøpere, næringsliv, ansatte, besøkende, tilreisende og byens egne innbyggere
Høringsuttalelse 10. april 2026
Vi viser til planforslaget som er lagt ut til annen gangs offentlig ettersyn. Kvadraturen Gårdeierforening og Kvadraturforeningen har i tidligere høringer vært tydelige på ett overordnet utgangspunkt: Lagmannsholmen er en unik mulighet til å forsterke byens kjerne og løfte Kristiansand videre i et langsiktig perspektiv. Området må planlegges som et supplement til Kvadraturen, ikke som et nytt bysentrum. Samtidig må det planlegges, utvikles og investeres for fremtiden. Vi må ikke velge kortsiktige løsninger, men investere i den kvaliteten området må og bør ha for å bidra til videreutvikling av byen og levere på de behovene Kristiansand vil ha i fremtiden.
Vi vil understreke at utviklingen av Lagmannsholmen må ses i sammenheng med hvordan sentrum skal fungere i fremtiden. Spørsmålet er ikke bare hva som kan bygges her, men hva slags by Kristiansand skal være om 20, 30 og 40 år.
Utviklingen av Lagmannsholmen må derfor ta utgangspunkt i hva som styrker Kristiansand som by, som regionhovedstad og som attraktiv adresse for innbyggere, virksomheter, investeringer og tilreisende. Området må planlegges med høy ambisjon for bykvalitet, tilgjengelighet, funksjonsblanding og gjennomførbarhet. Det er avgjørende at reguleringen gir tilstrekkelig fleksibilitet til å kunne tilpasse utviklingen til marked, behov og etterspørsel over tid.
Hvordan området åpnes opp og tas i bruk av folk tidlig i utviklingsløpet, vil være avgjørende for hvordan Lagmannsholmen blir oppfattet i tiårene fremover.
Bro til Odderøya/Kilden må realiseres tidlig
Vi vil løfte frem broforbindelsen til Odderøya, Kilden og Kunstsilo som et viktig grep i utviklingen av Lagmannsholmen.
Broen må prioriteres tidlig og realiseres så tidlig som mulig, slik at området åpnes opp for byens innbyggere fra dag 1. Dersom Lagmannsholmen tidlig kobles direkte til Kilden, Kunstsilo, Kanalbyen og Odderøya, vil området bli tatt i bruk som en naturlig del av byens offentlige rom før den fullskala utbyggingen er ferdig.
Vi mener dette også handler om eierskap og bykultur. Erfaringen fra Tangen viser hvor viktig det er å prioritere folks bruk av offentlige områder tidlig. Når mennesker får tilgang til et område tidlig, lærer de å bruke det. De går tur der, oppholder seg der, viser det frem, og tar det i bruk som sitt eget. Slik blir et område gradvis oppfattet som allemannseie. Det bygger tilhørighet, trygghet og identitet. Det motvirker også at området oppfattes som et privatisert utbyggingsområde for noen få.
På Lagmannsholmen er dette særlig viktig. Området har i mange år vært lukket og utilgjengelig. Da må den nye utviklingen starte med det motsatte: åpning, tilgjengelighet og tydelige offentlige forbindelser.
Vi mener derfor at broen må ha høy prioritet i den videre planleggingen og i gjennomføringsmodellen. Det må arbeides aktivt for å sikre finansiering og realisering tidlig, gjennom offentlige finansierte infrastruktursatsinger (ikke rekkefølgekrav). Den bør ikke skyves så langt frem i tid at området i praksis blir liggende som et internt utviklingsområde i mange år før folk faktisk får tatt det i bruk.
Gjennomgående kanal – ja, men må utredes nærmere
Vi vil gi vår tilslutning til gjennomgående kanal som overordnet grep for Lagmannsholmen.
Et gjennomgående vannspeil vil kunne forsterke områdets maritime identitet, gi stedet en tydelig egenart og bidra med store kvaliteter for byliv, opplevelse og attraktivitet. Sammen med parkstrukturen vil en kanal kunne bli et bærende element i den identiteten området skal få. Dette er også i tråd med vårt tidligere syn om at mest mulig vannspeil er en viktig kvalitet for prosjektet.
Samtidig er det viktig å understreke at vår tilslutning til gjennomgående kanal forutsetter at løsningen utredes nærmere før endelig avklaring. Det gjelder særlig spørsmål om vannkvalitet, gjennomstrømning, vannutskiftning, påvirkning fra fergetrafikk, oppvirvling, sikkerhet og samlet funksjonalitet. Næringsforeningen peker også på behovet for et
grundigere kunnskapsgrunnlag for vannkvalitet, særlig dersom løsningen kan gi svak gjennomstrømning. Det er vi enige i.
Vårt syn er derfor: ja til gjennomgående kanal som hovedretning, men bare dersom kvaliteten på løsningen er god nok. Her må man ikke låse seg til en løsning uten at det er tilstrekkelig utredet hvordan den faktisk vil fungere i praksis.
Mobilitet, logistikk og parkering
Dette er etter vårt syn et av de mest kritiske punktene i planforslaget.
Vi støtter ambisjonen om å prioritere gåing, sykling og kollektivtransport, og vi støtter ønsket om høy bykvalitet og bilfri overflate. Men dette forutsetter at trafikk, logistikk og parkering løses på en måte som faktisk gjør området realiserbart og funksjonelt i praksis.
Det er planlagt for om lag 1000 nye boenheter og 2500 nye arbeidsplasser på Lagmannsholmen. Da er det ikke realistisk å legge til grunn majoriteten kan komme uten bil. Planen tar etter vårt syn ikke tilstrekkelig hensyn til:
- besøkende til boligene,
- besøkende til næringsarealene,
- kunder og brukere av tjenestetilbud i området,
- tilreisende fra hele regionen,
- turister og andre gjester til byen.
Kristiansand er en regionhovedstad som skal betjene et stort omland. Kristiansand er også en av landets største turistbyer, med en betydelig andel tilreisende gjester gjennom store deler av året. Dette må planleggingen ta høyde for. Det er ikke tilstrekkelig å planlegge området som om det kun skal brukes av lokalbefolkningen i gang- og sykkelavstand.
Vi er derfor tydelige på følgende:
📍 Parkeringsnormen er for lav
Forslaget om 0,2 biloppstillingsplasser pr. boenhet er etter vårt syn ikke gjennomførbart. Det samme gjelder normen for næring. Dette er særlig problematisk fordi utredningsgrunnlaget tidligere har vært basert på 0,5, mens 0,2 ikke synes å være reelt utredet som markedsmessig og gjennomførbar løsning.
Her er vi helt tydelige på at 0,2 er ikke et realistisk grunnlag dersom man ønsker utvikling som faktisk kan realiseres.
Bolig og næring må vurderes hver for seg
Parkeringsbehovet for bolig og næring er ikke det samme, og planbestemmelsene bør derfor i større grad bygge på differensiering ut fra faktisk behov. For bolig vil en for lav norm påvirke hvilke typer boliger som kan realiseres, og bidra til å begrense markedet til små leiligheter. For næring vil en for restriktiv norm svekke områdets attraktivitet for kontor, tjenesteyting og besøksintensiv virksomhet. Dette harmonerer også med tidligere innspill om at for lave parkeringsnormer vil hemme både investeringsvilje og etableringsinteresse.
Det må minimum tillates maks 0,8 parkeringsplasser per boenhet for bolig. Markedet vil regulere dette i henhold til tilbud/etterspørsel. Det bygges ikke flere parkeringsplasser enn det er marked for.
Regional mobilitetsplan må følges for næring
Det er vedtatt 1,0 for Kvadraturen for næring i regional mobilitetsplan. Dette bør legges til grunn også for Lagmannsholmen. Vi mener det bør være en norm på maksimum 1 parkeringsplass per 100 m² for kontor/næring. Forslaget om 0,2 per 100 m² er for lavt og vil gjøre det vanskelig å lykkes med ambisjonen om 2500 nye arbeidsplasser i området. Spesielt med tanke på at Kristiansands rolle som regionhovedstad hvor man skal betjene et stort regionalt område både mht arbeidskraft (til de nye arbeidsplassene) og kunder/besøkende til området.
📍 Det må planlegges for et samlet underjordisk anlegg
Bilfri overflate kan være riktig grep, men da må parkering, varelevering og logistikk løses under bakken. Det bør planlegges for en sammenhengende løsning som betjener hele området, med god trafikkflyt og inn- og utkjøring som fungerer i praksis. Dette er også i tråd med tidligere innspill fra oss.
Vi stiller spørsmål ved hvorfor parkeringsløsning under Central Park synes å være avvist. Dersom hovedargumentet er knyttet til trær og parkutforming, mener vi dette må vurderes på nytt. Når det i friområde o_FRI1 tillates parkeringsanlegg under terreng, fremstår det uklart hvorfor tilsvarende løsning ikke kan vurderes også andre steder i friområdestrukturen. Dette bør avklares tydeligere i planmaterialet.
📍 Bestemmelsen om bildeling må presiseres
Vi forstår ikke formuleringen om at etablering av bildelingsordning kan gi grunnlag for redusert parkeringskrav. Når det ikke er fastsatt minimumskrav, blir denne formuleringen uklar. Bestemmelsen bør presiseres slik at det ikke skapes usikkerhet om hvordan parkeringskravene faktisk skal forstås og praktiseres.
📍 Besøksparkering må løftes tydeligere frem
Det er etter vårt syn ikke tatt tilstrekkelig høyde for besøkende til boliger og næringsarealer. Dette er en vesentlig mangel. Et område som skal være attraktivt for både bosetting, næring og byliv, må også være tilgjengelig for de som skal besøke det.
Varelevering og logistikk
Vi vil igjen understreke at varelevering og logistikk må løses på en måte som ikke svekker bylivet på gateplan. Når det politisk er lagt inn som premiss at varelevering ikke skal forekomme på åpen gate, forsterker dette behovet for gode underjordiske og helhetlige løsninger.
Dette kan ikke skyves helt frem til senere detaljregulering. De overordnede forutsetningene må ligge i områdeplanen. Vi oppfordrer til at LUKS (Leverandørenes Utviklings- og kompetansefond) inngår som fast høringsinstans i arbeidet med videre detaljregulering.
Bruk av første etasje
Vi registrerer at planbestemmelsene legger opp til at det i første etasje mot gate og sentrale byrom skal være utadrettet virksomhet, og at bolig ikke tillates i første etasje. Etter vårt syn er dette for kategorisk. Dersom vi skal lykkes med å skape levende byrom og gode møteplasser med bærekraftig aktivitet på gateplan, må området sees under ett. Det bør defineres og avsettes særskilte områder som er godt egnet for næringsvirksomhet og publikumsrettet aktivitet i første etasje, fremfor å ha et generelt og gjennomgående forbud mot bolig i første etasje i hele planområdet. Dette er også i tråd med vårt tidligere innspill. Men det kan med fordel tillates bolig i 1. etasje i enkelte områder mot sjøen. Samtidig er det viktig at man legger opp til tilstrekkelig høydeforskjell mellom boenhet og gangbanen samt at man vektlegger en raus utforming av gangbanen slik at det blir naturlig og trygg nærhet til vannet for publikum.
Det viktige er å få næring og utadrettet virksomhet på de riktige stedene – ikke å ha samme krav overalt.
Det må sikres at man har både tilstrekkelig og riktige områder avsatt til næringsutvikling og publikumsrettede funksjoner. Det er ikke ønskelig at utviklingen i området går mot en ren boligdominans. Det leverer ikke på den varierte, publikumsrettede byutviklingen bystyret har bestilt.
Kvalitet i offentlige byrom, gater og parker
Skal Lagmannsholmen bli den bydelen byen fortjener, må det settes av tilstrekkelig med midler til investering i kvalitet i offentlige byrom, gater og parker. Dette gjelder materialbruk, beplantning, møblering, belysning, vinterbruk, kunst og opparbeidelse.
For det første må kunst gis en langt tydeligere prioritet. Kunst kan ikke være et tilleggselement eller et restbudsjett. På et sted som Lagmannsholmen må kunst være en integrert del av områdets identitet, opplevelseskvalitet og attraksjonskraft. Kommunens egen kunststrategi understreker nettopp dette.
For det andre må offentlige byrom, torv og fortau/områder langs fasader med fjernvarme prioriteres tidlig. Erfaringene fra Kvadraturen viser hvor viktig dette er for å skape kvalitet og helårsverdi.
For det tredje må sentralparken og øvrige offentlige rom utvikles med en ambisjon om reell bruk gjennom hele året. Det holder ikke at dette ser godt ut på plankartet. Det må fungere som byrom i praksis.
Oppsummering
Lagmannsholmen er ikke et sted for halvveis løsninger. Skal området lykkes, må vi investere i kvaliteten som trengs for å gjøre det attraktivt for boligkjøpere, næringsliv, ansatte, besøkende, tilreisende og byens egne innbyggere.
Vi ber derfor om at planforslaget justeres særlig når det gjelder:
- bro til Odderøya/Kilden/Kunstsilo prioriteres og realiseres tidlig for å åpne området for folk fra dag 1
- større fleksibilitet i bruk av første etasje + tydelig definering av (tilstrekkelig) områder for næring og publikumsrettet virksomhet
- tydeligere prioritering og finansiering av kvalitet i offentlige byrom, parker og kunst
- reell vurdering av parkeringsløsninger under bakken, herunder under sentralparken
- vesentlig justering av parkeringsnormene for både bolig og næring
- tydeligere ivaretakelse av besøkende, logistikk og regional tilgjengelighet
- videre utredning og kvalitetssikring av kanal- og vannspeilløsningene før endelig låsing
Mvh
Heidi Sørvig, daglig leder
På vegne av Kvadraturen Gårdeierforening og Kvadraturen i Kristiansand AS